1
Noviaļ
Данная статья на Милул-Халфирском диалекте
Данная статья на Фридэклопейском диалекте

Sies lansta ìt Sies karm

Ovo, les anjotì telovà rank neik lansta, lévin ìt gétinglag mét daunså veléļttå, denis vartek nekk vié. "Nerr nesame géd entpraffè aug neik zeļt dierej" - un tear, resea svédaut, nerr gés len de entpraffè. Neik lansta vå karm lésetlek au er kén, aiv de aiven foza fasè set obe nekk lansta nepaħì enigvau karm.

Pat karm lansti
Reståren čoter onå enigvaut karma lansti — fous, hlermort, gmortzeļt å ambas.

Fous: prakciz otmůva dia fous lansté

Reståren tveh onå fousa. Nusau on ìt ativau fous, ovojs fousout zeļtå, denis nåmek åt revilea berdè fremis intoutrå ir åim søk. Tvehau zdaħené mine fauzek obe kvillè fremis intoutrå ir åim søk, un aiv de eļst krìptek aremiflin, ovojs rajca ìt névrohtau. Efis iļ Si onnej faisè prakciz otmůva dia fous, ovo fabrej lort sè ìtezå set, aug eļst åļt viur zenčé. Aļort svitsca ìtezi avekout cajlétama fabontì zi ativig enereja tamas. Tamas jemniccì ìtezå. Des-se den enerej, gést mine aug resk milinì im lesve. Vial ļut aivi enereja tamas, ovo, nusau vrohčé, de lejì jesè litorèļt ekonou. Un pozen de fabontej "hover", stvůreu den enerejo, denis nemaultì vrohtè ovo, les litorì ļuta. Everdes evij nelejì vendè ìtezå set, aug eļst reståren viur zenčé. Pre de, obe lantè vuzau, de ìt tevo vrohtè hørå vå ìtezå set, aug eļst reståren mésceļo, never verdazè eprestau åim. De ìt serieļ léluomè ovo, les litorì cìv mét vìj løma, denis kutrì sies vevenau telo. Augon zdaħené, de ìt lejo vendè ìtezå set, aug eļst reståren viur zenčé. Bervezu dauns, lesh andve karma fousa ìt sorbì, desh andve fadeļì metirig karma. Efis fadeļì dorf karma, ovo de lantì trerzau preļè devis oan. Des-se dauns, ìħ vartì fadieļ dorfa karma vå des-se olorseļ, denis kollì aļpreļti devis Oana, vartì vau bìig meļau karma. Augon zdaħené, momenthé, vial den karm aivì čeļut spattè, den traħ ìta averau.

Vial lansets fous, zļut søk Si entfenzej preļè, les ìt rajca vå les ìt konstrnis. Aut dauns duen fauzì ìt mine elmitt. Vial enerej tamas enfozì vå leobvì Cìv, Si entfenzets preļè da ezeļo les Si lans agér fous ir augon neagér å Si jistets, ìħ de ìt strnis. Sìbs, Si nepreļets les ìt eļurp å les ìt fous, Si nepreļets Oana Karma, Si sorbìets meļau karm å vůbec entembunets im Tresc Avusmodout Telå. Terein augon osveja veléļtt ìt fous. Motsmon, de ìt tevo birrvigè im den fous, karm denis agér sorbì vå vìļmo den tempiådes lansè strnis. Ìt de bernejš ccivatè aļ seltau, un eprestau ekon gésta pro kvon ukvei alen strnaut zeļtå.

Hlermort: aversta karma eccaut zeļtama

Hlermort setbreglì lierineļt, antrefieļt ir aļteviaut zeļtå. Denå lierineļt ir iļ lestuitaut zeļtå devek reik sor neik cajlétå vå svescvarcek neik konstanta. Efis birrvigè géstaļmonc im hlermort, ovo de ìta lejo ccivatè entevrohta vå entarfeļa Sies gerventa, denis ìta zu konkrou.

Sìbs, jahvoanå, tinglèļt mét lansta devek andau reik sor Telo Paħi. Den vesmir losianì Telo Koļhi ir Telo Ìtezi; Telo Paħi ir Reaļta; Telo fir Paħå. ir Kaůzeļ Telo.

Telo Koļhi, denis losianì telo ļuti, im denis nerr resten, de ìt telo, stvůrèļt dia metira. Telo Paħi ìt telo, denis ìt géstvůrag dia "cvanau metira" mét hasveleajvea viveri, de ìt telo cajléti, denis ìt lejo klasderè im Deffau Telo Paħi vå Usmondou Telo Paħi. Telo fir Paħå ìt telo, denis ìt géstvůrag mét hasveleajvea løma, de ìt telo scegala. De lejì resè klasder sor Deffau Telo fir Paħå vå Usmondou Telo fir Paħå

Tea keļvin ìt zisteļo gétinglag mét bajs neik merkanta. Scegal pat veléļttå vå ìtezå, denis restårek Telé Paħi, mine ìt géevedag à Telo fir Paħå. Derčå tresc telå åļt ļjesttingeļ å ļjestbernterou. Vial scegal Telodes fir Paħå optusmì Telovà Paħi, de embunì aur im cajlétå, denis gvesetlek à de. Etes cajlét pacetlì sor Telo Ìtezi, vå vartì gvesetlèļt ìtez. Viver zeļti aivì zviska à lumnå, denis paħek Telo Paħå. Efis nåmè ando zeļti, denis neåļt lans géstaļmonc, ovo de svescvarcej Telo Paħå vå aur ìta macco aļteviaut aizå. Pui vartej cefreļt seretonå, vå dau, les Si ceļets, nemétričej. Efis iļ Si volhets restè ever fremis voļha, de ìt tevo defektè sies leccikondes derčå eccaut zeļtå vå lansè alen ovo, les ìt tevau. Fabontì brunt: les ìt pue fasè, vial Si et skuvié kénderi, denis neaivek karmau omii mét Eļurp, pui vial denå kénderå hlermortek? Snaħseů nehlermortè vå vialne nesetmalktè eļstů. Snaħseů utè tokus, denis aivì zviska à Oan Karma vå revileů rekulansè pat de.

Gmortzeļt: dipelheů svescvarciga gésta

Gmortzeļt kollì mitorů konlesstar. Im aivig Si pejzej åim. Undec, pozen Si jivek ļutå, denis mine gmorzeļčej vå de svescvarcej eik géstå. Lisc neåļt ļutå, denis re emvarr svuè oubelvà. Ovo mént, vétoš gmorzeļček. Gmorzeļčè setlì iļ de, ìħ svuè oubelvà, kér gmortzeļt adea spattì à Si. Nusgaļ, neìt ļuta, denis re arfļ lesto gésčé diadem, ìħ ev agér konlans. Gmortzeļt eveerì kanvičå mitorů. Kvéliš, bavernea Oana Karma, stvoħì traverz tereini vå konmotsi: daunså ļutå, denis magno vå macco gmorzeļček, eļst ovrek skarsů kéļtrundes rett. Den terein previnì embunì, vå efis Si gmorzeļčets, dau previnì gervej temp, vial Si kanvej dia mésca, ìħ Si et konlans.

Aħé gmortzeļta kaetek augon gmortaut kļeå gésta aug ahorra, furiz, ninč å aves. Aut efis vevrohtè sor Oan Eļurpa, denis verrlì, ìħ dert ìt kļeа gésta - efis Si gmorzeļčets, ovo Si trivej sies telo, ovojs telo pozen est à telo, terou kruffsti, ahorri, ninča vå sìreļt kļeå gésta. Efis de onnì vartè, Si danestets zu férmaut å brutaut ļutaut zvisčåvà. Undeč der, restårì lort, ìħ gerventau vié Si entembunej à mo férmejš å brutejš kanšå, lorto nevét, ìħ Si diakstej hvorné. Im buddhaut sutraħå aur ìt emegå aug danestek hvornvà des-se gmortzeļt. Ol, bavernì birrvigè im karm, sorbìeu des-se gmortzeļt vå spattè viuvà gésctrì kertau.

Efis duenve poznì, ìħ Si vialve gmortzeļt ever evijs terana, evij aivej fozau arfeļ gospora ever zvisčå à Si. Efis Si hvalets aufve bernaut gvinå rett, de ìt bernejš hvalè solåvà, unem ìt lejo konriké ļuta, evij ìta klaut vial poznej pat sies hvaļt.

Olorseļ, denis kollì skarsmortå, anjotì den grevisdes, denis Si aivets dia aļsvédau lorta danestè hvornvà, pont gvettì gmortzeļt.

Ambas å enigvau karm lansti

Čoterau enigvau karm lansti ìt ambas. De vartì arfeļdes ninča - pui vial Si nintets krove vuza. Von de kļeå gésta ìt az ambasa. Gést, denis nelejì klautestè vuzů rett å søk nelejì erkè vuzau. Tevo birrvigè im ambas. Propošé mét ambas, gésčé bunì arfeļ niča vå čarfina, aut efis restårì ninč, ovo, aug askuvèļt kļeå gésta, mine ìtrì ahorra. Daunså, duen aivi ahorri gésčé, ajkst vantek hovera fremis merkančé vå direivek åim dia rett.

Ambas kollì patascez biner ļutå, svebunì terein, ever denis den patascez orferej Cìv vå Si scvarcej søk. Ambas stvoḩì terein pre samsta. Obe urdè dia vevenaut å retevout kanšå, denis fabontek des-se karm ambasa, de ìt advau fansè millueš - birrvig, friaksa Firboriotaut Florå Gésta, boimvì friaksa Saanau Hvaļta. Vial pro kvon birrviga kvenelestej meļau karm, lort neverrej géstaļmonc hvalè fastå, mortå va jisteå mitora, pozen nerr ìta steh å pik! Aut Sies zeļtå fasjevej pikstů im zvisčå biner ļutå, Sies gést tvekertej vå hover čadé stverej.


Zvreceů Sies vroht scontvà gésta - aur adea gésct rajca ìt. Å lanseů géstaļmonc, de setlì alen strnis. Neìt tevo lansè ando. Un lutt evir zeļt Sies lansti kutrì pikau viver, lutt de ìta delikceļ å håttou, tresvèļt gvécetåļ, aļ doļ. Lutt Sies lansta ìta veoksau pre rett å santaħej aug mìn didsei hasvau magnusa vå ekona.

18.07.2018

Kalestè skrefona

Nea skrefona *

Nea skrefona rusičé *


Skrep*

Milul-Halfirau

Frideklopejau