1
Noviaļ
Данная статья на Милул-Халфирском диалекте
Данная статья на Фридэклопейском диалекте

Sies korp: hocez, ossavig, lekav

Nerr resten å hocen fremis svit den vié alen riéntà ovie, ìħ nerr aiven korpa. Von korp ìt voļbau zedis Krejora - luttì rem vlè ìr, fastè, gverrè der prahva vii korpou telé. Da vétoš ličvì vå lekvì pro dea? Sji nej.

Zvekļo aivis korpa nerr venden ako reveļ. Von korp ìt tiføt, ìħ nerr resten å fasten. Von riéntà korp, riéntà heptìt scercå, riéntà lort artnè vonå, arfļè lenstå, nerr aiven lorta scercè der prahva reståresa den voļbau telé.

Jetst svitsc realiti, litorèļt ra, rank korpout vendorå - viur artscau fukca korpa. Korp ìt bremvau vétofukcau mìn å neik grancau santaħor, gédag rem ako soperro. Esetjemnejm hutert traħådes vii mierora, devis juzienå rank korp.

Vétoš ļuti tritì eik korp von ako gédag daks, meļau dokné zeļta - hvørpa lìčvè ovo, les ìt gédanag dakšaj? Eļst firsempì hivlè sctarčå fremis korpa, tritea de uktrì.

Un nevét efis lansè pat daunså, duen restì såm svédì vå mottì pat fremis korpou dataina, dekét vétoš eļstdes taspek, ìħ korp alen stvůrì spravå. Ìħ de neìt bernau mét vezaħ, paħ, polt, neaivì darrori, neìt set peknau, velau å aves. Ovojs ļutå svedivek korp aug nataļ ir aug sméta pre ůpeļgvon, snavea im sportout ļumå, im mesajaut i mìnekoneļt fiočå obe baivè ovo les eļstom netraì.

Kvéli eil ļutå oprek mét dauns ir eļza enigvaut kļeå korpé, snavea fasè de upejš, rajcejš, gvesetlèļt tetorom fļueļ tempa, eļst enluttè nus teuprau hør. De neìt dinolt korp, duen ìt gviltau im fremis sereton. Korp, aug uloth eviveļ kriir, volhì resè poltau. Mést de, aug rejvì santåor, adea dertì sor duer neik vevenaut farå. Aiv de, hocea gramac, croveů.

Korp ìt skreau zaůlet neik neatči, slaveļt perakci, juzieni - der ovo, les nerr jůzen à oitè. Ovojs de ìt fremshon gaħ, géosspiraļosvejag obe resè konmots neik juziena. Korp adea scklì dau, duen nerr same, å set santaħì rem.

Korp, aug demfér, sorbìì im est fiħstveļ foz neik jistei vå arfeļi, denis nerr kérunen åmvà vå Vesmirvà. De entleftì den enigva pozen ra, lesre nedè àde juzè elofen å etes (ever oanå Vesmira) spattè iļ à rem. Entleftì im est daunså seretonå, denis nerr kutren mét fremis juzienå, olorseļå, olévå, iļuciå, obe aivè tempa rank doļ, aļcivil neik datainé crovè: augve resten aļ set aug volhen, optren aļ ojr tenter teven, fasen aļ ovo, vial nerr afļen aļfieļo, aļgorì, aļcivilio.

Verzå korpa åļt adea fiereļt, aut åļt gébainnag iļucioma, gédollag késefama, gétroucag grevisama, lek resè neik jistovå vå arfeļå, denis korp seskørvì im est. Fasì de obe dè ra tempklivì jevor å lort sè nurg sor fremis seretonå aufve lenši, vrengilè iļuciå vå koniļuciå. Ovojs korp mést ìt skrep ovi, les nerr arfļen, les jisten å demen den telovà.

Reklì mičè pat dea vsceļ sveļ vial nerr snavè goļdenè korp å svebernè lesve fremis korpou embunvìgé reičea sor àde dijoma, medoramonama, prakcizama, roimloma vå aves. Tempegvon si revets lekvè de! Lekvè pro devis kanvičå im nea obe grendåtè férħ bevisou nerro enigvi vå fasè de vrohtou pre ra.

Patt vial korp dollì ir meļì arfļì, de sìbs leherktì ra, klastea rank est (rank fremis svøklastå, késefå vå aves) sutentau lezlo dauns aļgvesetlèļt léranti enereja, denis nerr søk des est indjusen. Enerej svì pro zisk: sor àles nerr kérunen zisk, augon ocera glorima vå sorben mét est, stajea fiħstveļt i stvereļt slavå. Memičeů emeg: «Nus portavà div tvejk. Unus gés rassins å scvarc, rett - gés livasa førau arc».

Everovo nusou kalit à kéntis mét fremis korp ìt lekav àde. Efis korp kollì derontig, konhostom, de ìt alen seltør aļkonsafsta devis berdau fukci. Teuprì les baivì neik leaħ komantè esetvanto korpa - de ìt hocez dea mét lekav pro dauns vaħ, denis de oit, å lérant à korp. De ìt ovo, mét àles adea tevo onnè.

Vial nerr onnen tritè uloth korpou doļvim aug vìj pre ra, nerr kvelien lort à sè vå baivè lesve im est: vorei čaļer gverrè prahvi, vorei gramitt - revì resè arfeļ lekava, vorei grevis å shottez - grajvì mekvil.

Uloth korpou sprava lestì lejì resè géskverag, efis àonnea lekvè korp pro straħ, efis konsafè dea ako kénder. Å etes gés lejo åtaivè iļ dauns roimlå, mesajå, dejå, un gés neoprea mét fremis korp, aut mét arfeļ lekava snavea daitarrè devis viu.

Jaritì lansea, retevout imfastå neìta teviaut, kér evir oumiz korpa - de ìt dero alen skrep vevenau iļucii ir spravi, denis vemì scanejsa. Efis veven prelinè mét eļstom, retevout seretonå ajkst imrentej.

Neir korp ìt bremvau mìn, anjisteu pre unikvorn mét telo, aiveļt maksima serieļt fukc å livineu sor neik straħ. Å de koneiì santaħè rem, fir neik letfus, fir neik zisk, fir neik lekav, aikin aik.

Korp aivì mo serieļ fukca - fukca ideropretora. Neik korpå d'åļt voļbaut, bregeļt, sajeteļt, viur trerzaut ideropretorå neik tela, neik enerejau viļda den telé. Von rank neik korpå, rank diatevå, des devis nerr stvůren der dauns telo, denis aur ìt pozen ra. Vå von de nerr «esetskren» nauet.

Nerr gaļresten brevau rega vial rank hocez est, fremis korpa, fremis čeļuta vå vii atveh mét korp im hostom, nerr len, gverrea lekav å håttou lik, baivè aug fremis kopr, åtzistea de à vrestau firmordau tupa, set å der priļļ pozen, im denis balanzå ajskt baivek.

Tritea korp aug veļreļ stvůrč Dianta vå aug nebernejš kénder, mottea pat de aug pat leirau holeven - nerr sej, auf voļbaut lortå huraunì kéntis mét àde.

Resteů mét fremis korp gvécetåļé!

16.02.2021

Kalestè skrefona

Nea skrefona *

Nea skrefona rusičé *


Skrep*

Milul-Halfirau

Frideklopejau