1
Noviaļ
Данная статья на Милул-Халфирском диалекте
Данная статья на Фридэклопейском диалекте

Osco pat čarfin

Brunt: Sveléirau Osco, da čarfin ìt mo nus paħ krisca?

Dert: Čarfin ìt trerzau hør. De aivì maksima komponìrå. Krisc ìt nus dia den, åimlusau zvisk ìt nus mo, vueļta nusviļda neìt hares léranti, un svit nusau jariteza, trån kmarsta vå påkvaļa, scontì bascou olorseļ devsè mént trejlau.

Zu macco ìt gésvivag čarfinvà.

Si léirets ļuta - ever jernau hepsta, si jistets, ìħ si léirets ļuta... Efis si eļur léirets, ovo čarfin neìt lortou. Efis si leuvilets, ìħ sies leirau ļut léirì duenve rett, å dert si volhets pre evij ìt vuza. Si nescercej čarfin, treun, si ajc rientau ever zvisčå à ļut, denis onsent vuza sies leirau ļutů. Si scercej firorlecau liļt.

Un de ìt pat eļurpau léranta, denis ìt kmot sorfau on. Ovo, ìħ restårì usmo tabov léranti, - de ìt adol mekjucļut.

Efis si "léirets" ļuta, de setlì, ìħ si lukets den ļuto. Si "léirets" duenve vå de setlì, ìħ evij nelejì léirè duenve rett. Efis evij teléirì duenve rett, ovo insuļgej Cìv, patt set evij seltì, ìħ lukets méntau licgàļ, ìħ aur ìt ļutå nebernejš, ļutå, denis åļt asculejš léranti. De prostej sies ego, prostej sies vouļea leajvei, prostej sies mekjucļut nusviļda.

Vå sies aħé de ìt krisc, kér si gvenets vevrohtè méscom pat sies léranta vìļmo solåvà. Brunt setvì aļ im ovo, ìħ sies sveléirau léirì duenve rett. Brunt setvì im ovo da léirets evijv? Å si nefearets sairesa usmoptè den bruntvà. Vå de ìt neteuprejš brunt, denis revì resè derr.

Efis léirem ļuta, ovo nic nesetlendì.

Léranta maultì scvateļ. Léranta maultì dert, ìħ re evij nevolh - ev lejì fasè dert les vuì. Dert ìħ maultì scercè biestscerc, kér ìt de evijs juzien.

Efis si léirets, ovo si neimprešets evijs mierau lankusvà. Si nehets mierau lankus sveléora aug néimpejau.

Si nerevilets imvè evijs vevenau reseļvà. Si nevolhets, obe evij defent tenter evij agér, vìr evij gerv adeļo honiscvà.

De ìt azolutrì nérajcrì.

De ìt evijs viu: tenter evij optrì, gervì adeļo i ne... Si aléir ļuta augon, auf evij ìt - å de ìt ovo auf evij ìt. Si vialne nerevilets imprešè evijs mierau lankusvà. Si nerevilets gadolè envizå, si neuvilets lesve evijs kuå, nebestets evijs grumak å neavrohtets nåmeråvà čeléfi. Si neuvilets aufve hintå. De ìt set fircajlétau!

Efis si nevolhets divè de, de ìt krisc.

Obe jemniccè dert, si lessartets čarfino mét augon gvar, oļ provets de ìt sies krisc.

Les agér tevau, set de ìt ccivatè jernau atez: sies léranta ìt mekjucļut ir realita.

Realita neaivì sprav. Spravå stvoħek nus mekjucļutå, everles d'åļt sordeffaut. Å elfit scontejš aur ìt stajm bahta, ìħ sies mekjucļutå ne kankviļej cev. Efis ìt uloth grosc å pui spravå vialne nekotevej.

Nelem neatè, ìħ tveh eļur léirèļt håttå vere lesve hottej, obe naurè au er kén aufve idéja ever aufve terein, obe snavè preskè au er kén avallè auf-de fasta.

Azeļ garanc léranti: åm hocem rett augon auf evij ìt. Å léranta vialne nesnavì scanjè sveléora bonvieļ fremis aufve mekjucļutå. Si nesnavets umeksè ļuta ìr å aur, umarfè evijv usmo šokt - les vartì olove den telé.

(Dia lo Osci "Scadendes, lømvà", tp. 26)

23.06.2018

Kalestè skrefona

Nea skrefona *

Nea skrefona rusičé *


Skrep*

Milul-Halfirau

Frideklopejau